
Gnisten fra Vigelands-vekkelsen antente Konrad Grimestad: Invitert som brannvakt, ble selv tent i brann!
-Jeg ble dratt med motvillig. Arthur Robertsen sendte meg en tekst og inviterte meg med på første møte på bedehuset på Vigeland.
-Han skulle tale over temaet: «Hvor ble det av gnisten?» Jeg tror ikke at jeg svarte en gang, forteller Konrad Grimestad. I dag reiser han landet rundt og utbrer vekkelsesvinden fra Vigeland!
Tekst: Harald Mydland
-Vi har så vidt skrapt overflaten! Gud har mye mer på gang! I Lyngdal har fem menigheter nå gått sammen om felles bønnemøter. Det går på omgang! Vi vil forløse Guds kraft! Vi opplever en unik enhet og samhold!
-Mye skjer også i statskirken her. Vi ser flere og flere brennende kristne. Folk får budskap. Det fins en åndelig lengsel etter å oppleve mer. Folk ønsker å koble seg på det Gud gjør i tiden. Noe er i ferd med å skje over hele landet!
Dette sier Konrad Grimestad, som erfarte å bli satt skikkelig i fyr under vekkelsen som feide over Vigeland for halvannet år siden. Men det har ikke alltid vært slik for Konrad.

Konrad Grimestad driver naboens gård rett utenfor sentrum av Vigeland. Der har de bl.a.120 sauer i høst, fordelt på flere saueraser.
Det begynte godt
Konrad ble født på gården Grimestad, og hadde sin barndoms- og ungdomstid i gamle Marnardal kommune. Han flyttet til Vigeland i voksen alder, og opplevde at livet noen ganger kan være vanskelig å leve.
-Jeg vokste opp i et kristent hjem med husmøter hjemme, og søndagsmøter på Betania Vigeland. I ungdomsårene tok jeg et standpunkt for Jesus på en tenåringsleir i regi av De Frie Evangeliske Forsamlinger på Solstrand leirsted utenfor Vigeland.
-Jeg var aktiv for Jesus i ungdomsårene med teamevangelisering og skoleandakter. Vi reiste rundt på videregående skoler med Skolelaget og Ny Generasjon, i tillegg til ungdomsaktivitetene på Betania Vigeland.
-Så traff hverdagen meg med utfordringer i nær familie. Livet ble vanskelig. Jeg gled mer og mer bort fra den aktive kristendommen. Ble passiv, og mistet frimodigheten. Jeg ble kort sagt stående på sidelinja, forteller Konrad, som vanskelig klarte å identifisere seg med mye av det en del kristne på den tiden holdt på med.
En tekst-melding fra Arthur Robertsen
-Jeg fant alle feilene hos de andre, og var mest opptatt med det negative. Vi hadde vært aktive hele tiden mens ungene var små, men etter hvert kom vi litt på siden av det hele, medgir Konrad.
-Dette var fire-fem år før vekkelsen på Vigeland. Jeg hadde ingen aktiv, levende tro. Det var ingen frukt ut av det livet jeg levde. Da møteserien begynte på Vigeland, ble jeg rett ut sagt dratt med motvillig.
-Jeg fikk en tekst-melding fra Arthur. Han fortalte om det første møte på bedehuset. Jeg tror ikke jeg svarte en gang, bare avfeide meldingen. Arthur skulle tale over teksten: «Hvor ble det av gnisten?»

Konrad er glad i friluftsliv. Her på toppen av Dronningstien.
Gud begynte å jobbe
-Da jeg etter hvert kom på møtene, merket jeg det sterke Gudsnærværet. Gud begynte for alvor å jobbe med meg siste søndagen på bedehuset. Da var det 800 mennesker til stede.
Vedkommende som var ansvarlig for brannvern og sikkerhet hadde blitt syk. Jeg tok på meg ansvaret, forteller Konrad, som på det tidspunktet lite visste at han selv snart skulle stå i fyr.
-Jeg stod og så at folk ble møtt av Gud, frelst og helbredet, og følte meg ikke helt vel. Jeg kan i alle fall gjøre en praktisk oppgave, tenkte jeg. Men jeg kjente at det begynte å ta tak inni meg. Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv, innrømmer Konrad.
-Gud fortsatte å jobbe med meg mellom møtene. Han pekte på konkrete ting, og talte til meg gjennom bibelvers. Jeg var ikke i tvil om at det var Gud som jobbet med meg. Det skjedde i bilen mens jeg kjørte, og i løpet av dagen. Gud talte rett inn i livet mitt.
Etterlatt alene på bryggekanten
-Innerst inne hadde jeg nok en tanke om at noe kom til å skje, og et skjult ønske om å kunne komme tilbake til Gud. En dag viste Gud meg et bilde, forteller Konrad.
-Jeg stor på kaien i Kristiansand og så Danskeferja legge fra land. Jeg stod alene igjen på kaien. Båten var full av folk som skulle til Danmark og ha det gøy. Her stod jeg etterlatt alene. Dette bildet talte sterkt til meg.
-En dag satt jeg på kontoret sammen med svogeren min. Han var tent i brann. Kan du ikke henge deg med, spurte han. Jeg merket at prosessen var i gang, men måtte bare ta tiden til hjelp.
Ting begynte å skje.
Lindesneshallen sprengfull
-Gud jobbet fortsatt sterkt med meg! Brannen tok tak! Det skjedde fort, kraftig og nesten voldsomt. Møtene ble flyttet fra Betania til Lindesneshallen.
-Jeg ble spurt om fortsatt å ha ansvaret for brann og sikkerhet. Selv om frimodigheten ikke var helt på topp, hadde jeg dermed et alibi for fortsatt å gå på møtene. Tilstrømningen av folk bare økte på, og forventningen steg mer og mer til neste møte.
Lindesneshallen ble etter hvert sprengt under de siste møtene. Mange møtte Gud til frelse og fornyelse, inntil beslutningen ble tatt om å avslutte møtene. Men vekkelsen stoppet ikke opp.
«Sett og hørt» tar vekkelsen videre
-I kjølvannet av vekkelsen på Vigeland startet svogeren min, Svein Kåre Dahl, opp organisasjonen: «Sett og hørt». Han satt på møtene i Lindesneshallen og opplevde et konkret kall fra Gud, om å utbre vekkelsen i hele landet, ved å reise opp en ressursgruppe av frivillige.
-I etterkant har flere hundre sluttet seg til. Vi reiser rundt i Norge og sprer de gode nyhetene. Vi er med på møter i kirker og bedehus. Nylig var et team på ni personer på evangelisering i Finnmark. I løpet av 2024 var 110 ulike personer med på team, en del av dem flere ganger.
-Vi bygger opp en ressursgruppe av forkynnere, deler vitnesbyrd, deltar i lovsang og forbønn. Vi har fokus på vekkelse og fornyelse overalt hvor vi drar, forteller Konrad begeistret.

Konrad redder en dådyrunge på et jorde som skulle slås.
Tid for overgivelse og søke Gud
-Jeg tror tiden er inne for oss alle å søke Gud. Vi må få tak i det Gud ønsker å gjøre på ethvert sted. I tillegg til å være med på «Sett og hørt» reiser jeg selv rundt og forkynner. Jeg ser folk søke frelse, bli helbredet og fornyet.
-Det er et privilegium å reise rundt som forkynner. Jeg ønsker å leve ut det kallet Gud har for meg. Ingen av oss «eier» vekkelsen. Hele landet skal få merke at Gud vil vekke sitt folk, og at evangeliet er svaret for oss alle.
-Et av vårens høydepunkt for oss blir møtekampanjen i mai, som er under planlegging i Jondal kirke i Hardanger. Vi er invitert der av sognepresten med full oppbakking fra menighetsrådet. De har gitt oss «frie hender» til å forkynne evangeliet og be for syke.
-Alle Guds folk må stå sammen i tiden som kommer! Vi må kjøre på for fullt og samarbeide med det Gud har planlagt for landet vårt i tiden som ligger foran, sier Konrad Grimestad avslutningsvis.
Han er ikke i tvil om at Gud har store ting på gang for Norge som nasjon. Det er tid for å ta vårt kors opp og følge Ham i denne spennende tiden vi lever i.
Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2025