Dette er ikke en jobb – men et liv!
Dette er et liv som jeg får lov å ha i meg, som jeg har blitt født inn i, men som jeg måtte leve ut som mitt eget kall, sier Rune Edvardsen. Han mener fortsatt at han har verdens beste jobb. Dessuten er han hekta på innfødte evangelister.
Hva syns du Troens Bevis har lyktes best med i 2016?
– Vi har lyktes på veldig mange felt så det å plukke ut noe er ikke lett, men det som jeg tror vi har lyktes mest med er at vi har etablert oss i Nepal og startet opp arbeid der etter kampanjene som går bra. Oppfølgingskontoret for brevkurset vårt der opplever stor vekst. Vi har innfødte evangelister som øker i antall, og ikke minst ser vi at vi har lykkes i å nå helt kirkefremmede unge mennesker som ikke er interessert i kirken og slike ting. Jesu evangelium funker like godt der, så det blir masse mennesker frelst. For det andre at satsingen vi startet for noen år siden i Sørøst-Asia og Asia virker bra. Vi kunne ramset opp mange felt og land hvor vi har økt med innfødte evangelister. Det virker også som at Gud har noe på gang, hvis vi kan si det slik, i en region hvor det er så få troende mennesker.
Det er kanskje noe du ønsker skulle vært bedre når du ser tilbake på fjoråret?
– Jo, det fins jo et paradoks. Jeg reiser mye ute i verden og bygger nye strukturer med nye mennesker på nye felter. Da ser jeg at behovene og mulighetene er enormt store. Hvis vi kunne fått med oss norske misjonshjerter enda mere på banen til å være med og ta del i det, både menigheter og enkeltpersoner så kunne vi økt engasjementet. Der ligger mitt paradoks.
Hva vil Troens Bevis og Rune Edvardsen prioritere i 2017?
– Jeg er helt hekta på innfødte evangelister så det er det som står midt i min horisont og bilde. Menigheten er grunnlaget for verdensvekkelse så ut i fra menigheten og i menigheten satte Gud tjenestegaver. Der skal vi trene hverandre og hjelpe hverandre og der skal vi oppglødes til misjon. Jo flere menigheter og innfødte evangelister vi kan få ut på misjonsfeltet i sine egne land, som starter opp og bygger menighet som multipliserer seg, jo større blir innhøstningen. Der legges grunnlaget for å ta imot alle nye. Vekkelse kommer uansett – for det har Gud bestemt. Vi kan ha alle slags tanker fram og tilbake hvordan det ser ut på kartet, men Gud er den samme og det skal skje en innhøstning større enn noen kan drømme om og vi kan bygge på det hele tiden.
Hva gleder du deg mest til i det nye året?
– Jeg har fire kampanjer i Myanmar som jeg gleder meg til, og det er et skikkelig pionerarbeid. Litt spenning og litt beven er det å kjenne på sitringen det er å klare å åpne noen nye dører. Jeg skal også til Punjab i India oppe i nordområdene hvor det koster en del. Jeg lurer også på hva vår Herre skal gjøre med min tjeneste dette året, og hva som kommer, for jeg har lyst til å gå inn i nye områder. Det å lære nye ting og ikke minst det å nå de unådde på forskjellige måter. Så jeg gleder meg til samarbeidet med Herren og hvordan vi skal få dette til. Det er klart at det blir ikke noe med meg hvis ikke Gud er med på det.
Vi hører mye om tjenesten din. Får du tid til å være et vanlig menneske eller sluker tjenesten din deg?
– Jeg er veldig mye menneske også i tjenesten tror jeg. I går var jeg på en pub i Kristiansand og hadde et møte der, og da er det litt gøy at folk som ikke vanligvis går på møter sier: «Du er så vanlig du, vi forstår hva du sier.» Så jeg tror jeg klarer å være litt vanlig i tjenesten også da. Men det er klart at jeg bruker veldig mye tid og det er folk i min familie som må ta en del belastninger på sånne ting. Selv må jeg også det, for jeg blir jo trøtt. Jeg flyr ikke så veldig høyt. Jeg har god kontakt både med meg selv og vår Herre hele tiden. Så jeg tror nok jeg er et menneske hele tiden.
Da du overtok denne tjenesten for fullt etter din far sa du at du hadde verdens beste jobb. Mener du det fortsatt?
– Ja, ja, ja, den har bare blitt bedre! Det er jo noen ganger når du har vært litt trøtt og både fornærma og fortvila – som jeg regner med alle andre også blir, så tenker jeg av og til, skal jeg klare dette her resten av livet. Jeg er ikke mange sekunder på den tanken. Jeg tror at jeg er der jeg skal være og føler en stor glede og inspirasjon med det som jeg står i. Jeg kan ikke tenke meg tanken på at jeg skulle gjort noe annet. Dette er ikke en jobb! Dette er et liv som leves hele tiden, så jeg har ikke noe forhold til at jeg har en jobb. Det er et liv som jeg får lov å ha i meg, som jeg har blitt født inn i, men som jeg måtte leve ut kallet selv. Jeg opplever også at jeg står sammen med veldig mange bra folk og det funker jo, svarer Rune Edvardsen overbevisende.
Ønsker du å støtte Troens Bevis med en misjonsgave eller bli en fast partner, kan du klikke her.
